umbrellafish

Nå er det klart for å plante solsikker.

Det er offisielt vår og det nærmer seg sommer. Alt blir lysere, og alt blir lettere. Kjedelige ting som pocahontas-dub, blir morsomt. Ting som er morsomme fra før skaper magemuskler. Det dukker stadig opp "In a Relationship" på Facebook. Dette er livet, dette er vår.

Dagen i dag har gått med på å glede seg over å få bli med som journalist på UKMs nettavis i midten av april. Skikkelig moro å få være med å skrive, og for å se på de fantastiske artistene som skal delta på fylkesmønstringa.

Vårfølelse er herlig

God ferie, nyt musikken og den siste musikkvideoen! Terapi for sjelen

Da dette året startet hadde jeg store forhåpninger til det nye året som kom. Nå har mange av årets trender begynt å komme. Det sies forskjellig fra sted til sted, og jeg håper mange av de er feil. Mange har spådd at det er gult som kommer, den fargen kan jeg vel ikke si jeg er en stor fan av. Det er også mange som har sagt at fargene grønn og blå kommer tilbake. Jeg kjenner jeg blir glad ved tanken. Selvom det også er noen som sier det er årets vårfarger.

Mine spådommer fremover er mønstre. Siden det er så mange som sier forskjellig kan man vel blande litt. Det har heller aldri vært så populært å reise til mer eksotiske land enn Tyrkia, dette tror jeg kommer frem på mønstrene. Jeg har et lite håp på afrikansk mønster. Så mitt tips er å hamstre tekstiler i afrikamønster på butikker, spesielt bruktbutikker, for å få bundet sammen med den shabby chic-stilen som har vært i det siste.

Cecilie ble 18 år på onsdag, og det ble markert med en bursdagsfest på lørdag. Kostyme var også en del av kvelden. Jeg var en afrikadame, og mitt reisefølge var en blond inder, og en kineser med spisepinner i håret. På festen var det mange andre flotte mennesker. Alt fra gay-parade til alibaba. Forsamlingen var en hel del med random folk som viste seg å gå veldig godt overens. Mye latter, drikke, musikk og fine samtaler var det kvelden inneholdt. Og det resulterte i en meget bra bursdag!

Nå i det siste, eller mere de to siste årene har hvite vegger vært et must. Det og kremfarger er det alle har hatt, og det er nesten ikke igjen hus uten et hvitt rom. Mitt synspunkt på dette er: JUKS! Lett for alle og fremheve det de vil, og skape stemning. Men jeg syns også det fort kan bli upersonlig. Selvsagt trenger man ikke sprakende farger eller mønstrete tapet, men litt forandring hadde vel vært greit? Dette er mitt nyttårsønske for 2011. At den nye moten skal bli noe annet enn hvite vegger.

Hver gang jeg har tenget en tegning underskriver jeg med fornavn, etternavn og årstall. Disse tingene til sammen pleier å se likt ut gjennom hele året, og er derfor ganske viktig. I går fant jeg ut at jeg snart ikke kan skrive 2010 Stine Granly, for det er jo 2011 snart. Dette er underlig å tenke på. Alle folkene man har blitt kjent med, alle tingene man har funnet på og hvordan du har endret syn på forskjellige ting. Visse ting er like som før, mens andre er totalt forandret.

Jeg har kjøpt meg verdens fineste kommode. Det var et fantastisk funn på en av Lillehammers bruktbutikker. Men jeg undres på om jeg skal male den. Gode forslag mottas med takk :)

Det finnes utrolig mange forskjellige mennesker. Noen er snille og gode, andre er ikke det. Stadig vekk hører man om folk som har gjort det og det, men det går sjelden inn, om det ikke er noen du kjenner. I det siste har jeg hatt et så stort sinne mot noen folk, at jeg ikke har visst hva jeg skal gjøre. Det er umulig å snakke det bort, for det kommer alltid igjen. Folk som sårer. Det er det som er verst. Og når det er den samme personen som sårer folk om og om igjen, og jeg som står igjen og kan si: "Det var det jeg sa" Selvom jeg prøver å unngå det. Noen ganger kan det være vanskelig, men jeg må la være. Det jeg egentlig har lyst til er å gjøre banke litt vett inn i skallen på vedkommede. Litt respekt, litt fornuft, men ikke minst medfølelse for andre. Når det såres og såres, og det bare blir til å gni salt i såret, da er det vel på tide å stoppe? Det mener iallfall jeg, en gang for det være nok, og det kan ikke være mulig å såre på fler forskjellige måter. Det var det jeg trodde, men det viste seg å ikke være sant.

Personer som overser, forskjellsbehandler, og ignorerer er også ganske slitsomt. Man blir trist, og vet ikke helt hvordan man skal reagere. Jeg reagerer med aggresjon. Selvom jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få den ut. Noen personer skulle man fått slippe å leve uten. Skulle ønske man slapp å møte, og iallfall leve med..

I fjor lagde jeg og Åse en fantastisk juleblogg. Poenget med den var å skape julestemning, og det skulle jeg gjerne gjort i år også. Dessverre er det litt knapt med tid. I stedet kan jeg spre litt i et innlegg her.

I år er det også et fantastisk år med julekalendere på tv. Jul på Månetoppen er kjempekoselig, og det samme er Olsenbanden Jr. Dessverre har jeg ikke fått sett på "Den unge Fleksnes". Den tiden har gått med til Amalies Jul på DVD. God jul, håper dere finner frem julestemningen og koser dere!